Hva fiskeriministeren egentlig sa
Vi har den siste tiden arbeidet mye med å se på bruken av giftstoffer for å bekjempe lakselus i norske oppdrettsanlegg.
Etter ti års pause, vil oppdretterne på nytt ta i bruk såkalte kitinhemmere. Disse stoffene er effektive, men skiller ikke mellom skallet til lakselus og skallet til krabbe, hummer, kreps og andre organismer med skall.
Fiskeriministerens er også deleier i oppdrettsselskapet Sinkaberg-Hansen. Dette selskapet står på listen over selskap som har fått lov til å ta i bruk stoffet. Dosering og bruk skal bestemmes av den enkelte veterinær, men det finnes ikke noen samlet oversikt over hvor store mengder gift som kommer til å havne i sjøen.
Vi har også koplet søknadene mot de enkelte oppdrettsselskapene for å vise deg hvor det kan være aktuelt å benytte giftstoffene.
To ganger har TV 2 intervjuet fiskeriminister Lisbeth Berg-Hansen om saken. Vi ville vite noe om hennes holdning til bruken av kitinhemmere, og i hvilken grad hun er opptatt av de beskrevne skadevirkningene av stoffet.
Miljøorganisasjonene hevder Berg-Hansen snakket mot bedre vitende i vår første sak, og beskyldte henne for å lyve om manglende kunnskap.
Vi vil gjerne vise deg begge intervjuene for at du selv skal få høre hva hun svarte på våre spørsmål i full lengde.
Dette intervjuet ble foretatt onsdag 28. april:
Oppfølgingsintervjuet ble foretatt mandag 3. mai:
Hva var det fiskeriministeren egentlig visste? Hva synes du?
2 kommentarer
Permalink
Del med andreStraffet for avsløring
Tre journalister i dansk TV2 ble denne uken dømt til å betale 100.000 kroner i bot for overtredelse av våpenloven.
De hadde laget et nyhetsinnslag som dokumenterte hvor lett det er å kjøpe våpen og ammunisjon uten å ha tillatelsene i orden.
Våpenet kjøpte journalistene via en vanlig nettannonse. Ammunisjonen kjøpte de over disk i flere jaktbutikker. Ifølge dansk lov kan dette bare gjøres av personer med jegersertifikat.
Danmark har hatt flere store ran de siste årene. Flere av våpnene som har vært brukt har vist seg å være vanlige jaktvåpen.
Journalistene mente det var åpenbart at kontrollordningene i Danmark ikke fungerer, og valgte derfor å teste ut hvor lett det var å skaffe seg våpen.
Det mener byretten i København er et klart lovbrudd, og skriver i dommen at det ikke hadde betydd noe for saken at en journalist med jergersertifikat hadde utført samme forsøk.
Nyhetssjef Michael Dyrby i TV2 er oppgitt:
- Dette er selve poenget med saken: Alle kan tydeligvis kjøpe våpen uten jegersertifikat. Retten har ikke forstått problemstillingen, sier han til tv2.dk.
Nå vurderer han å anke avgjørelsen fordi han mener saken har så stor samfunnsmessig betydning.
Saken er interessant også her i Norge. For fire år siden dokumenterte vi hvor lett det var å ta seg inn på Statoils terminaler på Kårstø og Mongstad. Vi brøt oss ikke inn, men brukte båt og spaserte inn på anlegget.
Dette resulterte i anmeldelse, men fakta var likevel ubehagelig og av samfunnsmessig betydning.
Det var nemlig veldig enkelt å ta seg inn på nasjonens prestisjeanlegg. Et målrettet angrep vil få store konsekvenser for energiforsyningen til Europa.
Det er ikke så ofte journalister bryter loven for å vise at systemet ikke fungerer, men kanskje slike problemstillinger burde vært undersøkt oftere?
Bakholdsbygda Sarobi
Det vekker oppsikt når 10 topptrente franske soldater denne uka ble drept og flere skadd i et bakholdsangrep i Afghanistan. Dette er det største tapet Frankrike har hatt siden Beirut i 1983.
Ikke minst er det oppsiktsvekkende at dette skjer ved Sarobi. Fem mil fra Kabul. Langs den sterkt trafikkerte stamveien mellom Kabul og Pakistan.
Stedet er verken stort eller oppsiktsvekkende. Likevel bet jeg meg merke i Sarobi denne novemberdagen i 2001. Fotograf Jon Torstein Hvamstad og jeg var på vei til Kabul sammen med en dansk kollega og hans franske fotograf.
Vi fulgte grusveien som utgjør hovedveien mellom Pakistan og Kabul. Bildet under viser landskapet i dette dalføret. Tilfeldigvis er det tatt like øst for Sarobi.
Nyrene fikk hvile etter å ha blitt ristet godt av de mange hullene i veibanen. Vi snakket om at dette kunne ha vært på månen.
Et par kilometer videre inn i den trange dalen så åpner landskapet seg. En innsjø og tett bebyggelse langs veien.
Sarobi.
Det finnes mange slike steder i Afghanistan, men av en eller annen grunn husker jeg Sarobi spesielt godt.
Jeg tror det var den kjølige stemningen og de mange uvennlige blikkene.
Vanligvis er afghanere veldig gjestfrie og åpne, men her var tonene helt annerledes.
Vi kjørte sakte gjennom bygda og traff på en annen bil. Våre svenske og finske kolleger kjørte sammen og hadde stanset for å gjøre noen opptak.
Vår slitne Toyota Hiace kjørte videre uten å stanse. Senere på kvelden fikk vi vite at våre nordiske venner var sterkt oppfordret til å pakke samme og dra. Tv-opptak var svært lite ønsket i Sarobi.
Dagen etter ble det kjent at en bilkolonne med vestlige journalister var blitt angrepet av en gruppe menn med våpen ved Sarobi. De fremste bilene hadde blitt stanset. Flere personer ble dratt ut av bilene og henrettet på stedet. Fire journalister ble drept.
Ifølge en av sjåførene nyhetsbyrået AP snakket med sa en av mennene:
"You think the Taleban are finished? We are still in power and we will have our revenge"
Sju år senere er Sarobi nok en gang åsted for et blodig angrep. 
De enkle butikkene langs veien i Sarobi er de samme. En pansret bil med vestlige soldater på patrulje ruller gjennom gatene.
Hvor mange av disse soldatene tror fortsatt på målet om å nedkjempe Taliban?
De vet godt at ingen har hatt så mange soldater i Afghanistan som Sovjetunionen. Etter 10 år trakk de seg ut.
I Europa øker presset om at Nato-styrkene må gjøre det samme. Hvor store tap kan medlemmene leve med og hvilke resultater er oppnådd etter sju år?
Og hva snakker mennene i Sarobi om i dag?
