Å stenge internett

Det er fasinerende å se hvor mye billedmateriale som strømmer ut fra Burma. Dette viser hvor vanskelig det har blitt for totalitære regimer å kontrollere informasjonsstrømmen.
Hvor lett er det å begå massakrer når kamera går?
I 1988 var det annerledes. Da kunne regimet drepe rundt 3000 mennesker uten at verden fikk allverden innblikk i dette. Nå er alt snudd på hodet.
Den store forskjellen er mobilkameraer, digitale videokameraer og internett. Hva skal man gjøre når millioner av mennesker er i stand til å dokumentere hendelser? Og i tillegg være i stand til å spre dette materialet til hele verden?
Etter flere dager med fri flyt av bilder, reagerer juntaen med å stenge ned Burmas viktigste knutepunkter til internett.
Det er en kamp de aldri kan vinne. Motkreftene er for sterke.
Satellitt-løsningene er mange, og er garantert spredt landet rundt. Utstyret er relativt billig, og kan kjøpes over disk over hele verden.
Vi i TV 2 bruker dette utstyret ofte. Vi har sendt direkte fra Sudan og Antarktis. Vi har sendt hjem reportasjer fra Irak og Afghanistan. Digitale filer er lett å flytte fra A til B.
Det har allerede kommet meldinger om at soldater nekter å skyte mot sin egen befolkning.
Dette er lovende.
Mange burmesiske bloggere har ferske rapporter og bilder på sine sider. Her er noen:
http://kadaung.blogspot.com/
http://soneseayar.blogspot.com/
http://www.xanga.com/dawn_1o9
Militærjuntaen vil raskt erfare at Burma lekker som en sil uansett hva de prøver for å kutte infostrømmen.
Det triste er at mange liv kan gå tapt før juntaen erkjenner dette.


